Nord hadde i likhet med de fleste andre bordene blitt spillefører i 3 spar, og siden det er parturnering, handler det nå om å få flest mulig stikk. Utspillet fra øst var hjerter 5, og en kjapp opptelling viser at vi har minst 1 taper i spar, ingen i hjerter, 1 i ruter, og minst 2 i kløver, men siden det kom hjerter ut, har vi kanskje mulighet til å få kastet noen av de andre taperne våre på den gode hjerteren i bordet. For å få flest mulig hjerterstikk er det derfor viktig å holde forbindelsene mellom hendene åpen. Vi legger derfor sekseren i bordet, og nestemann følger med fireren, slik at sekseren kan ta stikket. Hvilken hjerter legger vi så på hånden?
La oss si vi legger liten hjerter. Så tar vi 1 runde trumf, slik at motparten kun har en (den høyeste) trumf igjen. Så kan vi fortsette med hjerter konge, men siden vi ikke har noen umiddelbare inntak til bordets hjerterstikk, uten at vi må slippe motparten inn slik at de kan ta ruterstikk, så må vi stikke over hjerter konge med hjerter ess og deretter fortsette med hjerterdame for å kaste ruteren vår. Da sitter vi igjen med 2 kløvertapere og vi får 10 stikk, som vil være et normalt resultat, men som vi ser over gir -3.
Etter utspillet er det veldig sterke indikasjoner på at øst har hjerter knekt. Hvis vi i stikk 1 stikker over hjerter seks med hjerter konge, og tar for spar ess, kan vi fortsette med liten hjerter til tieren, som vi antar tar stikket når øst har knekten. Nå kan vi fortsette med hjerteress og kaste rutertaperen vår. Vest vil nok trumfe hjerteren, men når vi etterpå kommer inn igjen i bordet på kløver konge, har vi nå den største hjerteren igjen i bordet til å kaste kløvertaperen vår på, og dermed får motparten kun for spar dame og kløver ess for 11 stikk og +2 i stedet for -3. Toppen på spillet var vanskelig å få, da to av parene hadde, noe hardt, meldt seg opp i utgang med 10 stikk.
Uavhengig om man vil være grisk og ta hjerterkutten etterpå eller ikke, så er hovedpoenget om at man bør legge en plan i stikk 1 fortsatt relevant.